Det skulle vært første april.

Det er ikke rart at læreren ikke tror deg når du går inn i klasserommet til åttende og påstår at du har dumpet ned fra tiende fordi du gjør det for dårlig. Jeg klandrer i alle fall ikke mannen som sto bak kateteret for at han ganske raskt kastet meg ut. Selvsagt forsto han at det ikke var et hint av sannhet i det. Jeg gikk tilbake til timen, men jeg var ikke fornøyd. Det er ikke gøy å prøve å lure noen når de ikke tror deg. Den sikreste måten å lure noen på, er å ikke gi opp, det vet jeg jo godt. Derfor gikk jeg tilbake til klasserommet noen minutter senere og ba om å få låne en bok, siden jeg ikke fikk sitte i rommet med dem og være med på undervisningen. Det fikk jeg. På vei ut av klasserommet, så jeg at læreren lo av meg. Jeg ble ordentlig fornærmet og fortalte ham at det ikke var noe å le av, at det ikke er gøy å være så dårlig å naturfag at man må låne bøkene til åttendeklassinger. Jeg smalt døren igjen bak meg. Etter at jeg hadde kommet meg langt nok unna til å kunne dø av latter, skal læreren ha sagt at han "traff et sårt punkt der, ja". Jeg var virkelig ikke langt unna å dø i dag.