Da Hanne, Nils og jeg oppklarte mordet på Olof Palme.

Det var en sommer for mange år siden. Jeg er ikke helt sikker på hvor mange år det er siden, men det er ganske mange, for detaljene begynner å forsvinne. Det er derfor jeg vil skrive om dette nå, før jeg har glemt det helt. Det var altså denne sommerdagen. Det var ingen typisk sommerdag, jeg er faktisk ganske så sikker på at det var skyer. Overskyet, til og med. Helt grå himmel. Kanskje det ikke egentlig var en sommerdag, men derimot en høstdag? Det kan egentlig stemme. Jeg tror broder Nils og jeg hadde tenkt oss til Tusenfryd i løpet av oppholdet hos vår kusine Hanne. Der skulle vi selvsagt bare være én av dagene, så resten av tiden måtte gå til noe annet. Den ene dagen var tanten min der også, og når tante er i nærheten, må man se på møbler. Helst gamle. Helst billige. Helst noe man kan fikse på. Helst brukt. Følgende opplysning vil kanskje sjokkere en del lesere, men vi endte altså opp i en brukthandel. Mens tante så på møbler, havnet Hanne, Nils og jeg i et hjørne av den store kjelleren med brukt tull. Blant skuffer og skap sto det en eske på størrelse med en skoeske. Det hender jeg tenker at det kanskje faktisk var en skoeske, men det ville vært for tilfeldig. I esken – som kan ha vært en skoeske – lå altså alle disse brevene. Det var tegninger der også, tror jeg. Barnetegninger. Vi begynte å se litt på brevene, og vi trengte ikke mange minuttene med brainstorming før vi hadde løst hele mysteriet. Mysteriet med mordet på Olof Palme. For å være helt ærlig, hadde jeg ikke en gang hørt navnet hans da jeg sto i brukthandelen og leste de avslørende brevene. Den dag i dag vet jeg fortsatt skammelig lite om hvordan historien er. På det tidspunktet jeg leste brevene, var min stilling i saken en smule merkelig. Jeg visste ikke noe av det alle vet, men jeg visste alt det ingen har klart å finne ut. Brevene var vage, uklare, upresise, udetaljerte. Og de få detaljene som var, husker jeg svært lite av. Da vi hadde hele historien klar, var jeg helt i hundre. Vi skulle kjøpe de brevene, med en gang! Ta dem med hjem og gå gjennom dem mange ganger. Finne alle skjulte budskap. Hanne var ikke så sikker. Jeg hadde nok klart å overtalte henne, hvis ikke tante hadde kommet og fått oss til å ombestemme oss. Jeg har angret siden den dag. Jeg skulle så gjerne hatt historien her nå. Dessverre husker jeg heller lite av historien. Det er likevel noen ting jeg fortsatt kan trekke frem fra de dype krokene av hukommelsen min. Hver gang jeg tenker på innholdet i brevene, får jeg et bilde i hodet. En liten hytte i en skog. Utenfor står det en mann. Han dør av et hjerteinfarkt. Jeg husker også noe med en hagle. Jeg tror historien var slik at mannen til hun som skrev brevene, ikke hadde dødd av naturlige årsaker, men var blitt skutt ned med hagle. Drapet på Olof Palme var altså et hevnmord. Jeg er så lei for at jeg ikke kan gi dere detaljene som gjorde at vi kom frem til dette. Jeg angrer virkelig på at jeg ikke trosset min tante og kjøpte med meg de brevene.