Søvn og sol og sånt

Dagen i går var 11 timer og 39 minutter kortere enn den var ved sommersolverv. I dag blir den enda tre minutter kortere. Dagen i dag blir faktisk bare 6 timer og 53 minutter lang. Det er rart det der med sola. Den står opp og går ned, og det ene halvåret er den mer nede enn oppe. Det er ikke rart dyr går i dvale om vinteren. Hadde vi bodd på en planet med flere soler som forsynte oss med sollys til enhver tid, tror jeg mennesker (selv om vi nok ikke hadde vært akkurat det) hadde funnet andre måter å fornye energien sin på. Vi sover fordi det upraktisk å være våken og prøve å gjøre noe (jakte) når det er mørkt. Sånn sett burde vi sove lenger om vinteren. Dagen er tross alt ikke syv timer lang en gang. Da er det bare sært at vi skal være våkne og i aktivitet i minst 15 timer. Tenk om vi fikk sove i 17 timer i stedet? Det hadde vært deilig, det. 

(Selv om jeg er sove-positiv, sto jeg opp klokken fem i dag. Morgenstund har gull i munn. I hvert fall noe i nærheten. Morgenstund er den beste tiden å fundere over saker og ting på. Morgenstunden er koseligere når man står opp klokken fem og ser soloppgangen, men det går greit med litt mørke innimellom også. Mørke er egentlig ganske så fint.)