Facit 1620

Jeg har en mekanisk skrivemaskin. En Facit 1620. Den sier "Thcuck, thcuck, thcuck, thcuck, thcuck, ka-PING!, rrrrrrr, tchuck, thcuck, thcuck, thcuck." Pling-lyden gjør meg glad. Den er så positiv. Den sier ikke "Ånei, nå er det ikke mer plass igjen på linjen", den sier: "HURRA! Du kan begynne på en helt ny linje!". Det synes jeg er søtt. Punktumene er fine også. Harde, store. De har litt samme effekten som ordet STOPP i et telegram. Punktumet markerer virkelig at setning slutter der. Der, ingen andre steder. Ikke som pingle-punktumene på PC, de har dårlig selvtillit. I begynnelsen ville ikke d-tasten gå tilbake, men nå gjør den det uten å klage. Den trengte å bli litt brukt. Når jeg lager understreker, blir det litt rødt i dem, for båndet begynner å bli gammelt. Jeg skal snart ut og se etter nytt. Jeg liker det røde i understrekene. ' får jeg ved å rulle ett hakk opp og sette et komma. Det ser bra ut. Alt jeg skriver på min Facit 1620 får et så personlig preg, med alle ujevnheter og rødeskjær som måtte komme. Det er så koselig å skrive på den. Den fungerer for meg som bankebrettet fungerte for den 25 år gamle hovedpersonen med en god og en dårlig venn og en bror som er mindre sympatisk enn ham i boken "Naiv. Super." av Erlend Loe. Det er forsåvidt en bok alle burde lese. Den skulle vært skrevet på skrivemaskin.

Søvn og sol og sånt

Dagen i går var 11 timer og 39 minutter kortere enn den var ved sommersolverv. I dag blir den enda tre minutter kortere. Dagen i dag blir faktisk bare 6 timer og 53 minutter lang. Det er rart det der med sola. Den står opp og går ned, og det ene halvåret er den mer nede enn oppe. Det er ikke rart dyr går i dvale om vinteren. Hadde vi bodd på en planet med flere soler som forsynte oss med sollys til enhver tid, tror jeg mennesker (selv om vi nok ikke hadde vært akkurat det) hadde funnet andre måter å fornye energien sin på. Vi sover fordi det upraktisk å være våken og prøve å gjøre noe (jakte) når det er mørkt. Sånn sett burde vi sove lenger om vinteren. Dagen er tross alt ikke syv timer lang en gang. Da er det bare sært at vi skal være våkne og i aktivitet i minst 15 timer. Tenk om vi fikk sove i 17 timer i stedet? Det hadde vært deilig, det. 

(Selv om jeg er sove-positiv, sto jeg opp klokken fem i dag. Morgenstund har gull i munn. I hvert fall noe i nærheten. Morgenstund er den beste tiden å fundere over saker og ting på. Morgenstunden er koseligere når man står opp klokken fem og ser soloppgangen, men det går greit med litt mørke innimellom også. Mørke er egentlig ganske så fint.)

Det Grønne Gresset

Er gresset virkelig grønnere på den andre siden? Jeg vet nå ikke helt. Ok, så kan jeg sitte i hagen min og se over til naboen, og gresset ser grønnere ut. Det ser jevnere ut. Det ser ikke ut som det er mose, gult gress eller insekter. På plenen jeg sitter på, kan jeg lett se små biller som kravler, tørt gress som gjemmer seg bak det fine, grønne og deler av plenen som ikke er plen, men mose. Mose jeg kan rive opp, for så å bli sittende og stirre ned i et sort hull med sand, jord og leire. Det er ikke pent, men det betyr ikke at naboens plen er noe penere. Den ser bare penere ut fordi den er langt borte, du ser ikke alle detaljene. Alle de stygge ujevnhetene. Gresset er kanskje grønnere på den andre siden, men når du kommer over, må du klippe plenen der også. Det er vel best å konsentrere seg om å luke bort ugresset i sin egen hage.