The colors of the rainbow...

Jeg skjønner virkelig ikke hvordan folk kan ha en yndlingsfarge. Hvis noen forteller meg hva yndlingsfargen deres er, hva betyr det da? Er det fargen personen helst kler seg i? Fargen den helst har på veggene på rommet sitt? Fargen de synes er finest på øyne, eller kanskje fargen de alltid velger på spillbrikkene sine når de spiller brettspill med familien? Det er selvsagt en smule logisk om det er fargen de synes er mest behaglig, den som er mest effektiv hvis personen trenger å bli i godt humør, men likevel synes jeg virkelig det er hele sjarmen med farger, er at det finnes så mange og at hver og én passer til sin egen ting. Selv om grønn er en fin farge, hadde jeg blitt både lei og lei meg om hele verden plutselig ble grønn. Grønn himmel? Det fineste med blått, er hvordan en blå himmel alltid gjør meg glad og fornøyd. Blått gress? Det fineste med grønt gress, er at det gir meg lyst til å legge meg ned og være bekymringsløs, akkurat som på film. Rød snø? Hvor koselig hadde det vært om snøen var så mørk rød at den ikke lenger lyste opp på mørke vinterettermiddager? Nei, fargene er så fine fordi de ved riktig bruk gir meg en stemning eller en følelse som minner meg om fine ting.

Ordtak av Vigdis

Det er ikke sæd alt som er hvitt, så slutt å si at alt fra lim til fløte "ser ut som noe annet".